Blogger Template by Blogcrowds

"Barnevernet dreper"

1 kommentarer Lagt inn av Maria kl. 15:05


NB! Denne videoen kan virke sterk for enkelte



Da jeg kom over denne videoen på nettet ble jeg mildt sagt sjokkert. Ja, som jeg skrev i et tidligere innlegg om Barnevernet; "det er nesten umulig å finne noen saker om BV som er vinklet positivt", men at fordommene var så sterke og i så stor grad - det visste jeg ikke.

Jeg må først få si at jeg med dette innlegget ikke på noen måte vil støte noen, for jeg har all respekt for at BV kan sette feil tiltak og gjøre feilvurderinger (som også nevnt tidligere), men jeg som person klarer ikke å sitte å se på at en slik viktig instans, noe som BV uten tvil er, blir sett så hardt ned på. Jeg har full forståelse for at det å bli fratatt ens eget barn, mot sin egen vilje, må være noe av det vondeste og nedverdigende man kan oppleve som foreldre. Jeg har full forståelse for at foreldre som har opplevd at BV har grepet inn i sin egen familie og plassert barna / barnet vekk, kan ha sterke og negative følelser knyttet til BV. Jeg har full forståelse for at når man kommer i en slik situasjon ikke klarer å tenke rasjonelt og kun klarer å fokusere på saken fra en side - nemlig sin egen. Ja, dette er det ikke vanskelig å forstå, og det forekommer helt sikkert saker i BV hvor barn blir plassert vekk fra hjemmet; hvor dette kunne vært ungått og andre tiltak kunnet strukket til.

De aller fleste gangene hvor BV kommer inn i bildet er det snakk om omsorgssvikt i hjemmet. Hva omsorgssvikt er kan man jo lure på, for det kan være så mangt. En ting er hvertfall sikkert og det er at hvis et barn utrykker at den blir utsatt for vold / overgrep / rus i hjemmet så er vi alle på alerten og tenker omsorgssvikt. Dette er klare situasjoner som vi alle, uten å måtte ha lest barnevernspensum, vet at ikke på noe grunnlag skal forekomme i en familie hvor barn er tilstede. Men hvorfor er da bekymringsmeldingene som blir sendt til BV i så stor mindregrad enn det prosenten over mishandlede barn i Norge viser? Hvorfor er da bekymringsmeldingene fra barnehager og andre kommunale institusjoner i fåtall?
Det vies mye tid til å opplyse kommunale ansatte i skoler, barnehager, sykehus, osv, om omsorgssvikt mot barn. Blant annet vet jeg at Incestsenterne landet over bruker mye av sin kapasitet på å informere om seksuelle overgrep mot barn.

Tilbake til videoen. Jeg blir provosert, lei meg og skuffet når jeg forstår hvor lite kunnskap det er rundt om i landet. Hvor lite kunnskap det er om BV sitt faktiske arbeid. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om BV; "jeg sier ikke at BV er feilfritt" - nei, det sier jeg ikke, men jeg vet at BV er en instans som absolutt trengs. Ikke bare i Norge, men verden over. BV har hjulpet et titalls barn som har levd under omsorgssvikt i hjemmet, og som ved hjelp av instansen har fått en trygg base og et hjem.

Barnevernet dreper ikke, de er derimot livsreddende.


 

Et møte med psykiatrien

0 kommentarer Lagt inn av Maria kl. 13:35

Dette innlegget handler om en incestutsatt sitt møte med psykiatrien. Jeg har ikke lagt vekt på den polikliniske delen ved dette, fordi dette ofte ikke faller under samme problemstilling.

"Det passer aldri å snakke om det Incest" - denne uttalelsen forekommer desverre ikke sjelden, og forteller kort om problemstillingen ved det å være incestutsatt og så gjerne ville få ut det vonde ved å fortelle og dele. Desverre møter man ofte på behandlere / omsorgspersoner som utsetter det hele ved å komme med unnskyldninger om dårlig tid og for lite kapasitet.
Incest har vært et tabulagt tema over lang tid, og mye av dette henger fortsatt i.
Det spiller ingen rolle hvilken og hvor god utdannelse omsorgspersonen har, så lenge den er villig til å lytte og at den takler det som blir sagt.

"Det er godt når noen ser meg rett
i øynene når jeg forteller om det som
er vondt. Selv om blikket mitt flakker,
så holder de blikket festet. Det viser at
de tåler å høre og at de er tilstede"
- sagt av en incestutsatt.

En annen problemstilling incestutsatte ofte møter i psykiatrien er diagnostisering og medisiner. Det er som oftest vanskelig å sette en konkret diagnose på en som har opplevd incest, og det de fleste sliter med er ikke en særlig diagnoseproblematikk, men rett og slett senvirkninger.
Senvirkninger som følge av seksuelle overgrep er omfattende og ofte dyptliggende. Fysiske og psykiske plager kan komme som følge av overgrep, i form av mange plager som også kan knyttes til de forskjellige diagnosene, det er derfor viktig å ikke trekke for raske konklusjoner.
Barn og ungdom reagerer forskjellig på psykiske og fysiske påkjenninger og traumer. Det er umulig å skrive en liste over symptomer som med sikkerhet framkommer hos en incestutsatt, nettopp fordi alle reagerer forskjellig på et traume. Derimot kan man ofte se likheter mellom utsatte. Ofte forekommende senvirkninger er blant annet; frykten for å knytte nære relasjoner, spise - og - selvskadingsproblematikk, psykosomatiskeplager i form av ledd og muskelsmerter, angst og depresjon.

Mitt budskap med dette innlegget er å legge vekt på at:
  • Det er viktig å snakke om incest - skal tales ihjel, ikke ties ihjel.
  • Problemene etterfulgt av seksuelle overgrep kalles senvirkninger og er ikke nødvendigvis et tegn på at man har en alvorlig sinnslidelse.
  • Møt den incestutsatte der den er
  • Telefonkontakt - 80057000
  • Innomstikk
  • Åpen støttegruppe
  • Kreativitetskvelder og åpent hus
  • Støttegrupper (lukket tilbud)
  • Ungdomstilbud (13-18 år)
  • Temakvelder
  • Enesamtaler
  • Parsamtaler
  • Foresattesamtaler
  • Partnerkvelder
  • Gestaltgruppe
  • Kunst og uttrykksterapigruppe
  • Seksualitetskurs
  • Parkurs
  • Temadag for foresatte

Kilder:
"Sommerfuglkvinnen" - kurshefte for kvinner som lever vanskelige liv
"Ikke stikka" - hefte utgitt av Støttesenteret mot Incest

 

Etiketter: ,

Bøker innen psykiatri

0 kommentarer Lagt inn av Maria kl. 14:54

Her vil jeg anbefale noen bøker knyttet til psykiatri;
fakta, mestringsbok, biografi.

Selvskading
- Mestringsbok Selvskading (En bok hvor du kan lære deg til å mestre selvskadingen)
- Er det så farlig? (Et hefte primært for deg som selvskader)
- Sebrapiken (En biografi skrevet av den svenske forfatteren Sofia Åkerman. Sofia forteller ut ifra egne opplevelser med fokus på selvskadingsproblematikk)

Spiseforstyrrelser
- Noe i meg er sterkere enn jeg (En biografi om en jente som utvikler anoreksi)

Diverse
- Mestringsbok PTSD (En bok hvor du kan lære og forstå en Posttraumatisk stresslidelse)
- Bare jeg (En biografi knyttet opp mot Dissosiativ Lidelse)
- Stolen Tomorrows (Boken omhandler kvinner som har bitt mishandlet seksuelt, og skildrer forskjellige opplevelser fra forskjellige kvinner. Finnes kun på engelsk)

 

Etiketter:

Gode venner

0 kommentarer Lagt inn av Maria kl. 14:29




Det er så godt å ha venner som bryr seg.
Disse bildene fikk jeg av min bestevenninne Charlotte, under min forrige innleggelse.
Det sjarmerte meg i senk.

 

Etiketter:

Mental Disability Rights International

0 kommentarer Lagt inn av Maria kl. 05:07


Et sterkt innslag fra en psykiatrisk institusjon i Serbia.
Hjemmesiden til MDRI (Mental Disability Rights International) hvor du kan donere en sum, nettopp for å forbedre de psykiatriske kunnskapene og sykehusene rundt omkring i verden.
Dette trengs mer enn vi aner!

 

Etiketter:

Barnevernet har en vei å gå.

1 kommentarer Lagt inn av Maria kl. 01:54

Engasjert som jeg er titter jeg ofte igjennom gamle og nye saker som inkluderer barn og ungdom. Da jeg kom over denne saken ble jeg mildt sagt sjokkert, og skuffet over Barnevernet sine evner til å ta vare på barn og unge i en vanskelig livssituasjon. Det er ingen hemmelighet at Barnevernet har gjort feilvurderinger før, alt for mange ganger, men jeg tror mange av oss prøver å se vekk i fra dette nettopp fordi det er helt uakseptabelt at Barnevernet gjør feil. Ja, de er mennesker de også, men her er det snakk om barn og unge som sliter. Jo flere feilvurderinger - jo større er sjansen for at den unge aldri vil få det livet den fortjener. Nei, det er nemlig ikke plass til å gjøre feil i disse situasjonene!

Jeg har selv vært barnevernsbarn, så jeg tror min innsikt er på et litt annet plan enn de som kun har lest pensum. Jeg har selv vært utsatt for en rekke uheldige situasjoner fra BV, både Bufetat og det kommunale, og jeg synes det er på sin plass at BV blir satt i medias søkelys. Samtidig tror jeg det er viktig å se saken fra flere sider. Barnevernet gjør mange feilvurderinger det er det ikke mulig å se bort i fra, men de har også gjort en hel del positive ting for barn som har opplevd omsorgsvikt. I enkelte situasjoner er BV livsreddende.

Da jeg leser kommentarene til den overnevnte saken, legger jeg spesielt merke til kommentaren om at BV verken har evnen eller muligheten til å oppdra og ta vare på et barn.

Jeg tror det er viktig å se på denne saken som en av feilgrepene BV har gjort og ikke sette BV i bås grunnet visse hendelser. Misforstå meg ikke; BV har en ufattelig lang vei å gå og er langt ifra feilfritt. Men som barnevernsbarn selv, så har jeg truffet en hel rekke omsorgspersoner som har hjulpet meg igjennom en tøff ungdomstid.

Mitt budskap er rett og slett at BV gjør ufattelig mye bra, men at det er de sakene som har blitt behandlet feil som blir trukket fram i media. Det er selvfølgelig veldig synd at det i det hele tatt skal gå ann å gjøre feil mot en sånn målgruppe som barn er, men jeg tror desverre at dette kommer til å ta tid, krefter, penger og ressursser. Men overbevist er jeg, om at BV vil forbedre seg betydelig.


Som en liten tilleggsopplysning; da jeg skulle prøve å finne både positive og negative saker relatert til Barnevernets arbeid var det ikke lett å lete fram noen artikler som var vinklet positvt.


 

Etiketter:

Til Regine Stokke

0 kommentarer Lagt inn av Maria kl. 00:14

Jeg vil dedikere dette innlegget til jenta som har delt sin historie med hele Norges befolkning.
Denne jenta er intet annet en STERK, og heter Regine Stokke.

Regine Stokkes liv ble totalt forandret den dagen hun fikk beskjed om at kroppen hennes ikke fungerte som normalt. At hun var syk.
Regine fikk diagnosen MDS/AML = kreft.

Jeg har fulgt Regine fra starten, og igjennom det året føler jeg at jeg har lært meg å kjenne denne jenta. For meg er hun ikke jenta med kreft. Nei, hun er Regine. En person som vet hvordan det er når livet går deg imot. En sterk, men ikke minst sårbar jente som har lært meg og mange andre å kjenne. En nydelig person som kun vil hjelpe, støtte og være der for andre i samme situasjon. Regine Stokke er beundringsverdig til de tusen!
Og det er ikke til å legge skjul på at hun vel er en av de få på topp 10 listen på blogg.no som er verdig sin plass.

Jeg heier på Regine, og det vet jeg at jeg ikke er alene om.



 

Etiketter:

Eldre innlegg

Abonner på: Innlegg (Atom)